Bilde: ColourBox. I de senere årene har det internasjonalt vært økende oppmerksomhet mot å tilrettelegge for en mer meningsfull kroppsøvingsundervisning gjennom å benytte seg av den pedagogiske modellen «meaningful PE». Gjennom mange års arbeid har forskere fra USA, Canada og Storbritannia, basert på hva elever selv uttrykker som meningsfullt, kommet frem til fem kjennetegn på meningsfull kroppsøvingsundervisning.
Elevene må oppleve:
- Sosial interaksjon
- At det er gøy
- Passe store utfordringer
- Motorisk kompetanse – her oppleves graden meningsfullhet av graden av motoriske ferdigheter
- Personlig relevant læring
(Elevenes beskrivelser fra Beni et al,. 2016)
Hva kan vi lære av dette?
Det første kjennetegnet illustrerer at elevene opplever det som meningsfullt å være sammen med hverandre i kroppsøving. Vi tolker dette som at elevene i utgangspunktet liker å jobbe sammen, løse oppgaver i grupper, være på lag, utfordre og støtte hverandre. Således kan lærerens oppgave forstås som å legge opp til læring gjennom ulike former for konstruktiv samhandling.
Videre fremkommer det, ikke overraskende, at elevene opplever faget som meningsfullt når de har det gøy i timen. Å ha det gøy i kroppsøvingstimen har en egenverdi og vi lærere bør derfor strekke oss mot at undervisningen skal oppleves som gøy for alle. I dette ligger en anerkjennelse om at måtene elevene har det gøy på kan være ulike. For noen kan for eksempel selve aktiviteten være det som er gøy, mens for andre er det å ha det gøy sammen med andre.
Videre vektlegger elevene at de ønsker passe store utfordringer i timene. Dette kjennetegnet kan heller ikke sies å være overraskende. Gitt dette ønsket, blir lærerens utfordring å legge til rette for læringsaktiviteter i faget som både utfordrer elevene og som samtidig ligger innenfor hva elevene har mulighet for å mestre. Dette kjennetegnet kan forstås i sammenheng med det neste, nemlig opplevd motorisk kompetanse. Dersom elevene opplever seg selv som motorisk kompetente i møte med læringsaktivitetene oppleves undervisningen som meningsfull. For å lykkes med meningsfull kroppsøving anser vi derfor undervisning som tar utgangspunkt i god elevkunnskap som avgjørende.
Til slutt, oppgir elevene at de opplever det som meningsfullt når det som foregår i kroppsøvingstimen har relevans også utover timen, både i forhold til fritidsaktiviteter og til livet ellers. Det betyr at elevene selv kan ilegge faget mening samtidig som kroppsøvingslæreren jobber aktivt med å synliggjøre betydningen læringsaktivitetene i kroppsøving kan ha for livet for øvrig.
Hvordan kan vi se for at dette ser ut i en norsk kroppsøvingskontekst?
Satt inn i en norsk kroppsøvingssammenheng er ikke disse kjennetegnene helt ukjente. Ser vi til fagfornyelsen kan vi faktisk gjenkjenne alle de fem punktene – direkte eller indirekte. For eksempel er tilpasset opplæring et bærende prinsipp i all undervisning. Et prinsipp som virker samlende for flere av kjennetegnene over, særlig for kjennetegn 3-5. Ved å planlegge og legge til rette for tilpasset opplæring øker dermed sjansen for at elevene vil møte passe store utfordringer og dermed få muligheten til å gjøre seg erfaringer som også kan være relevante utover kroppsøvingsundervisningen. Dersom man i tillegg bygger på bredden av interesseområder som finnes i klassen og etterspør ulike typer av motoriske kompetanser, både tradisjonelle aktiviteter og mer alternative bevegelsesformer, er det grunn til å tro at flere elever vil oppleve seg selv som motorisk kompetente.
Sosial interaksjon er også vektlagt i Fagfornyelsen. Dette kommer til uttrykk både gjennom kjerneelementet «Deltakelse og samspill i bevegelsesaktiviteter» og i det tverrfaglige temaet «Demokrati og medborgerskap». Både gjennom ulike lag- og samspillsaktiviteter hvor fokus er på prosessen snarere enn resultatene, og gjennom tverrfaglige opplegg der samspill, regelforståelse og samarbeid blir satt i sentrum vil vi gi elevene muligheter til å oppleve sosial interaksjon. Når undervisningen rettes mot demokratiforståelse og samspill vil flere sosiale interaksjonsprosesser kunne fremmes gjennom for eksempel å samarbeide, utfordre hverandre, gi og møte motstand.
At elevene ønsker å ha det gøy i kroppsøvingsfaget ser vi blant annet i sammenheng med beskrivelsen av Fagets relevans og sentrale verdier, hvor kroppsøving trekkes frem som et sentralt fag for å stimulere til livslang bevegelsesglede. Det at elever har det gøy kan utløse en rekke gode følelser som for eksempel glede, spenning, nysgjerrighet, flyt, lagånd og tilhørighet. Slike følelser kan fremkalles gjennom å vektlegge læring i og gjennom for eksempel sosial interaksjon, samarbeid, lek, utforsking, kreativitet, utfordringer, mestring og kroppslig utfoldelse. Å ha det gøy i kroppsøvingstimen forstås som tidligere nevnt som en egenverdi og vil slik sett kunne oppleves som meningsfullt i seg selv. Samtidig kan opplevelsen av å ha det gøy være med på å fremme videre interesse for, og ønske om, å ha det gøy i og gjennom andre bevegelsesaktivitet. På den måten kan samspill og læringsaktiviteter i kroppsøvingsfaget også være med på å fremme bevegelsesglede og gi faget mening både fremover i tid, og utover skolen.
Så hva?
Modellen «meaningful PE» oppleves kanskje som ‘common sense’. Samtidig tror vi at det å vektlegge hvordan disse fem kjennetegnene kommer til uttrykk i ens egen undervisning er bevisstgjørende og nyttig for mange.
Kan dette være noe for deg?
