I forrige blogginnlegg sa vi at vi skulle ta for oss garderoben som en integrert læringsarena. Før vi kommer dit innser vi at det er behov for å stoppe opp og dvele ved at vi fortsatt mangler kunnskap om garderoben samt oversikt over hva som foregår der. I dette innlegget ser vi nærmere på garderoben som et sort hull, en «black box» på tre nivå. Dette har også Lars snakket om i helgemorgen (Spol frem til 1.10.50) og Kjersti i P1 morgen.

Garderoben er et kunnskapsmessig tomrom

Til tross for at garderobesituasjonen i kroppsøving er et hett tema i media, er det gjort lite forskning på hvordan elever og lærere opplever dette rommet. Mediedebatten baserer seg ofte på enkeltutsagn og personlige erfaringer, og det er derfor et stort behov for mer forskningsbasert kunnskap som kan gi oss et mer helhetlig og nyansert bilde av garderobesituasjonen.

Garderoben er ikke definert i læreplanen

Garderoben er ikke konkret koblet til noen av kompetansemålene i læreplanen. Dermed blir det opp til den enkelte lærer hvorvidt de anser garderoben som en del av kroppsøvingstimen eller ikke. Basert på hva vi vet gjennom den begrensede forskningen som finnes på feltet velger et fåtall lærere (og i liten grad de mannlige) å innlemme garderoben som en del av kroppsøvingsundervisningen. Tall fra vår nasjonale studie på kroppsøving viser også at det er svært tilfeldig om elevene erfarer at kroppsøvingslæreren er innom garderoben før og etter aktivitetene i gymsalen eller i svømmehallen.

Garderoben er ikke friminutt

Når elevene går fra friminuttet og inn i kroppsøvingsgarderoben viser tall fra vår studie, som nevnt over, at de ofte blir overlatt til seg selv. Det er et paradoks når vi vet at elevene i garderoben er avkledd og dermed sårbare. En sårbarhet som kan utspille seg ut både på et fysisk, psykisk og sosialt nivå. Friminuttene gir også elevene fritt spillerom, men der er det imidlertid alltid voksne tilstede og passer på dem gjennom inspeksjon. Det betyr at elevene i friminuttene får utfolde seg innenfor trygge rammer under tilsyn og tilstedeværelse av voksne. Dette til tross for at friminutt ikke er en formell undervisningssituasjon. Garderoben derimot forblir nærmest som en ‘voksenfri’ sone å regne.

Oppsummert kan vi si at kroppsøvingsgarderoben fremstår som en ”black box” på tre nivåer;

1. Et kunnskapsnivå: Vi vet lite om hva som skjer i garderoben.
2. Et politisk nivå: Garderoben er ikke definert i styringsdokumentene.
3. Et praktisk nivå: Garderoben lever sitt eget liv i skjæringspunktet mellom friminutt og undervisning.

Basert på dette tenker vi at det trengs mer praksisnær forskning på garderoben i kroppsøvingsfaget. Vi trenger altså mer kunnskap om garderoben og overgangene mellom friminutt/gymsal/klasserom. Ved Høgskolen i Innlandet står et doktorgradsprosjekt som adresserer slike spørsmål på trappene. På et politisk nivå vet vi at det er mulig å gjøre endringer. Debatten rundt svømmeopplæringen er et eksempel på dette. I svømming handlet det om å ivareta barn og unges sikkerhet, mens når det gjelder å få garderoben inn i læreplanen vil det snarere handle om at det blir tydelig hvem som har ansvar der, slik at barn og unges trygghet, identitetsutvikling og psykiske helse blir tatt på alvor. På et praktisk nivå, mens vi venter på mer kunnskap og politisk vilje, kan rektorer, lærere og lærerutdannere (spark til oss sjøl!) gå sammen om å spre den kunnskapen vi alt har om garderoben. Målet bør være å skape gode og trygge rammer og utvikle god praksis som ivaretar alle elevene i garderoben på en god måte.

Tema neste blogg: Betydning av å definere garderoben som integrert læringsarena