I dette blogginnlegget presenterer Eirik Aarskog deler av sin doktorgradsavhandling som nylig ble publisert. Eirik har forsket på elevers medvirkning i beslutningsprosesser i kroppsøving og hele avhandlingen finner du her

I minst 50 år har elevers medvirkning i beslutningsprosesser som omhandler deres læring vært et sentralt undervisningsprinsipp i norsk skole. I den nye læreplanen (LK20) er elevmedvirkning tatt videre, og er i større grad enn tidligere presisert som noe elevene skal lære. Elevene skal få medvirke i ulike beslutningsprosesser i alle fag i skolen, og skal gjennom slik medvirkning lære å ta valg basert på refleksjon og kritisk tenkning, både alene og sammen med andre. Et sentralt spørsmål for læreren blir da; hvordan kan elever lære å ta kritisk og refleksive valg? Jo, det gjør de gjennom å bli tatt med inn som aktive bidragsytere i undervisningen. Jeg vil utdype dette nærmere ved å henvise til enkelte deler av mitt doktorgradsarbeid.

Som del av mitt doktorgradsarbeid undersøkte jeg hvordan elever velger når de lærer i kroppsøving. Tidligere forskning påpeker at elever har lite rom og mulighet for å velge i faget. I motsetning til slik forskning fant jeg at elever, både alene og sammen med andre, faktisk tar mange valg i løpet av en kroppsøvingstime. De må for eksempel velge om de skal forsøke å få til noe, hva de eventuelt skal gjøre, og hva de skal gjøre om det de prøver ikke virker, De må velge om de skal eller ikke skal høre på lærer, og de må velge om de vil gjøre det de vil selv eller det medelever vil. Selv om dette bare er noen få eksempler, er det slik at elever må ta en hel rekke valg som del av enhver læringsprosess.

Elever tar slik sett en rekke valg i kroppsøvingstimene, samtidig tyder mine funn på at de valg elevene foretar sjelden virker å være særlig gjennomtenkt. Dette synes også å bli forsterket gjennom måten lærere ofte underviser på i kroppsøving. Det som ble tydelig i min studie var at en vanlig måte å undervise på er at lærere påpeker hva elever gjør feil, viser og forklarer hva som er riktig, for så å få elevene til å kopiere løsningen. Dette er et eksempel på undervisning hvor lærere i liten (eller ingen) grad gir elever tid eller rom til å stoppe opp og tenke, til å diskutere, til å dele, og slik sett til å ta gode valg.

En alternativ måte å underveis på, som jeg argumenterer for som del av mitt doktorgradsarbeid, er å undervise ved å stille mer spørsmål og følger opp disse, både en-til-en og i fellesskap. En slik tilnærming vil gi elever mulighet til å medvirke. I motsetning til undervisning som baserer seg på vise, forklare og korrigere, så kan undervisning der elevene veiledes i sine valg gjennom spørsmål sees på som et hensiktsmessig ledd i elevers læring. En slik tilnærming kan bidra til at elever utvikler fagspesifikke ferdigheter og kunnskap, men også at de utvikler gode beslutnings- og læringsvaner. Slike vaner trenger elever hvis de skal medvirke på demokratiske og refleksive måter, både i kroppsøvingsfaget og i samfunnet ellers. Det er derfor viktig at kroppsøvingslærere ikke bare tenker over hvordan elever kan få muligheter til å ta valg i kroppsøving, men tenker over hvordan de kan veilede elevers valgprosesser. Da kan det å stille flere spørsmål, heller enn å tilby flere svar, i det minste være en god start.