Har du noen gang tenkt på hva som egentlig skal til for å bli lærer i kroppsøving? Noen tanker kommer kanskje til deg umiddelbart – at du skal lære noe om undervisningsplanlegging, pedagogikk og elevsyn, vurdering – og selvfølgelig at du skal lære gjennom å ha praksis. Men har du noen gang tenkt på at helse også er noe fremtidens kroppsøvingslærere skal ha kompetanse i og om? Har du også tenkt på at hva slags undervisning om helse som tilbys i lærerutdanningen er et resultat av en prosess som kanskje er mye mer kompleks enn hva vi tror. I dette blogginnlegget skal jeg rette oppmerksomheten mot denne tematikken ved å vise til resultatene i ‘The struggle for health! Health as text, discursive and social practice within PETE in Norway’- en artikkel skrevet av noen av oss i forskningsgruppen Teaching and Learning in Physical Education ved Universitetet i Innlandet. Studien viser hvordan nasjonale styringsdokumenter har betydning for kroppsøvingslærerutdanningens innhold – ikke som lovgivende lover og regler som er fullt og helt bestemmende for hvordan helse skal forstås og undervises i lærerutdanningen, men som et utgangspunkt for en debatt.
Så hva slags innhold om helse blir det satt fokus på i kroppsøvingslærerutdanningen? Gjennom vår studie av helse som innhold i studieplanene til den nye 5-årige lærerutdanningen i kroppsøving ble syv helsediskurser identifisert, nemlig helse som: miljø og sikkerhet, livsmestring, fysisk aktivitet, kroppen, sosial interaksjon, sport og samfunn, og friluftsliv. Men hvordan har dette innholdet egentlig blitt til?
For å svare på dette må vi først spole tiden tilbake noen år. Vi er i år 2020 og den nye 5-årig lærerutdanningen i kroppsøving er på trappene. Imidlertid, før den nye utdanningen kan stables på beina, foregår det en del politisk arbeid i kulissene. Utdanningsdepartementet har gjennom sin forskrift om rammeplan for lærerutdanninger i praktiske og estetiske fag allerede definert formål, sentralt innhold og læringsutbytter for den nye lærerutdanningen. I tillegg pågår det nå et arbeid hvor et utvalg av profesjonelle aktører tilknyttet fagfeltet utvikler nasjonale retningslinjer som skal utdype og utfylle denne forskriften. De nasjonale retningslinjene sendes ut på offentlig høring hvor alle aktører i fagmiljøet får anledning til å gi innspill på de formål, innhold og læringsutbyttebeskrivelser som er skissert. Til slutt foreligger det to nasjonale styringsdokumenter og arbeidet med å utvikle et nytt utdanningsløp ved de 5 ulike institusjonen i Norge kan begynne for fullt.
Så, hva skjer egentlig idet de to nye styringsdokumentene når frem til de 5 nye lærerutdanningsinstitusjonene? Mange vil kanskje se for seg styringsdokumentene som regler hugget i stein og at de syv diskursene vi identifiserte i studieplanene henger tett sammen med innholdet om helse i styringsdokumentene. Det som er spennende er at studien vår viser noe ganske annet. Idet de nasjonale styringsdokumentene havner på pulten til utdanningsinstitusjonene, viser vår analyse at det skjer en omfattende forhandling. Det oppstår en kamp om helse! I kampen får profesjonelle aktører i utdanningen, som for eksempel lærerutdannere, gjennom sin ekspertise, forståelse og kompetanse, sette sitt preg på, og endre hva helse som innhold blir i studieplanen. I kampen blir helse tenkt på nytt, av og til med klar referanse til styringsdokumentene, men ofte uten. Mens diskursene helse som miljø og sikkerhet, livsmestring og fysisk aktivitet kan spores delvis tilbake til styringsdokumentene, representerer diskursene helse som kroppen, sosial interaksjon, sport og samfunn, og friluftsliv, et helt nytt innhold som er kommet til underveis i arbeidet med studieplanene.
Kampen om helse viser hvordan profesjonelle aktører i kroppsøvingslærerutdanningen gis tillit og makt til å redefinere hva helse som innhold i lærerutdanningen skal være. Som en konsekvens av denne makten og tilliten, viser vår studie at helse som innhold både utvides og utdypes i studieplanene. Kampen om helse ser dermed ut til å være produktiv og bidrar potensielt til å skape flere muligheter for fremtidens lærere i kroppsøving til å lære i og om helse.
Du kan lese hele artikkelen ‘The struggle for health! Health as text, discursive and social practice within PETE in Norway’ her: https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/25742981.2025.2466518?src=exp-la#abstract