«På tide å bevege seg!», «Husk frokost!», «Tren før frokost!», «Mediter!» «Drikk grønn te!», «Gå 10000 skritt!», «Vær sosial!», «Pust!», «Få nok søvn!», «Manifester for å bli den beste utgaven av deg selv!». Dette er noen av de helse-rådene man kan finne på Instagram eller TIK TOK. Også i nettavisene finner vi lignende oppfordringer. Det går vel ikke en dag uten at vi på en annen måte blir bombardert med det som er ment å være gode råd når det kommer til å ta vare på egen helse. Rådene ser imidlertid ut til å sprike og omfatter fysiologiske, mentale og sosiale aspekter knyttet til helse. Å skulle ta stilling til alle disse, til dels motstridende oppfordringene og ta dem på alvor stiller individet overfor et umulig prosjekt –et prosjekt som kanskje ikke er så helsebringende?

Skolen blir ofte pekt på som en arena der elevene skal lære om helse. Dette synes vi er fornuftig med tanke på de krav og forventninger som stilles til unge og deres helse gjennom media. To fag som har en særlig synlig kobling til nettopp helse, er fagene ‘mat og helse’ og ‘kroppsøving’. Vi kan ikke uttale oss om ‘mat og helse’, men vi vet at det er gjort en del forskning på helse innenfor kroppsøvingsfaget. Flere internasjonale og nasjonale studier viser at det er særlig fysiologiske aspekter ved helse som vektlegges i kroppsøvingsundervisning. I en norsk studie fant Hanne Mong at lærerne først og fremst bygger sin helseforståelse på fysiologiske aspekter, snarere enn en teoretiske forståelser av hva helse kan være. Dette får oss til å stille spørsmål ved hva disse lærerne har lært om helse i sin lærerutdanning?

I Norge finnes det lite forskning som kan svare på dette spørsmålet. I Kjerstis doktorgrads fra 2011, fant hun imidlertid at lærerutdannerne så på det som sin oppgave å utdanne kroppsøvingslærere som ‘helseeksperter’. Å være helseekspert ble ført og fremst knyttet til det å skulle få kunnskap om hvordan disiplinere den fysiske kroppen. Samtidig er Moens studie er over ti år gammel, og går ikke i dybden på å forstå hvordan det konkret jobbes med helsespørsmål i kroppsøvingslærerutdanningen. Det er med andre ord behov for mer oppdatert kunnskap om hvordan helse både forstås og undervises i lærerutdanningen i kroppsøving. Samtidig er det nylig innført en femårig lærerutdanning innen kroppsøving, hvor helse er en del av det studentene skal lære noe om.

Vi er derfor glade for å kunne fortelle at vår egen Marte er i gang med et doktorgradsprosjekt som har tittelen ‘Helse i lærerutdanningen i kroppsøving’. I dette forskningsprosjektet skal hun se nærmere på hvordan helse forstås og undervises i lærerutdanningen i kroppsøving. Kunnskapen som prosjektet vil frembringe kan gjøre oss bedre i stand til å utvikle lærerutdanningen slik at fremtidens lærere er bedre rustet til å hjelpe elevene i å navigere i et mangfoldig helselandskap, både i den virtuelle og analoge virkeligheten.