Bilde: Shutterstock
2021 var et unntaksår: Jentene hadde nemlig (marginalt) best karakterer i kroppsøving. Ferske tall fra SSB viser imidlertid at gutta er tilbake på karaktertronen i faget (med liten margin). I SSB sin oversikt kommer det også frem at dette er det eneste faget guttene gjør det best i norsk skole. Som kroppsøvingsforskere er vi kanskje ikke så overrasket over tallenes tale. Det er nemlig mange studier som viser at kroppsøving er et fag på guttas premisser og at gutta er fagets ‘vinnere’ og jentene fagets ‘tapere’. Så er jo spørsmålet, er det et problem? Jentene er jo vinnere i alle de andre fagene på skolen. Skal ikke gutta få ha et fag der de får kommer best ut av det når de er tapere i alle de andre fagene når de sammenlignes med jentene? Dette er nok et spørsmål som ikke kan besvares med et enkelt ja eller nei. Vi skal prøve å nyansere noen argumenter som kanskje kan være fruktbare inn i en diskusjon.
For det første er alltid det nærliggende å spørre seg når det gjelder vurdering og karaktersetting «hva det er som ligger til grunn for vurderingen i faget og hvordan dette gir seg utslag på karakteren»? I en studie av Lyngstad og kolleger ved Nord universitet og NTNU finner de at det kan være en fordel for elevene å være i god fysisk form og at dette gir seg utslag på karakteren de får i kroppsøving. Dette kan da litt forenklet bety at gutter kan ha et fortrinn når de vurderes i faget fordi de kan ha bedre fysiske forutsetninger i en del aktiviteter sammenlignet med jentene. Når vi vet at det undervises mye i ballspill og grunntrening i faget gir dette kanskje enda mer mening. Men vi må samtidig gjøre leseren oppmerksom på at dersom vurderingen foregår i tråd med læreplanens intensjoner så skal fysisk form ikke være en del av vurderingsgrunnlaget.
Videre mener vi at et like sentralt spørsmål å løfte frem i debatten handler om følgende; hva om det faktisk er slik at guttene i gjennomsnitt får bedre karakterer enn jentene fordi de faktisk viser bedre kompetanse (høyere måloppnåelse) i faget enn jentene? Hvis dette er tilfellet er det vel ikke et problem at guttene har bedre karakterer enn jentene!
Samlet sett understreker disse to poengene viktigheten av å se på et fenomen fra flere innfallsvinkler. Vi kan ikke med sikkerhet hevde at det er det ene eller det andre som er ‘riktig’ forklaringer på hvorfor guttene får bedre karakter i kroppsøving, snarere vil vi rette oppmerksomheten mot at det kanskje kan være kombinasjon av flere ulike faktorer.
Til slutt vil vi komme med en liten henstilling, som også retter seg til SSB: Vil klassifiseringen gutt/jente være en god indikator når elevers karakterer skal måles når vi leser året 2023? Hva med elever som identifiserer seg som noe annet? Hvordan kommer de ut i karakterstatistikkene i kroppsøving? Er det på tide å justere standardiserte spørreskjema i takt med samfunnsutviklingen ellers?
