Høsten 2015 ble definisjonen på svømmedyktighet i kroppsøvingsfaget definert som;

«Vere svømmedyktig ved å falle uti på djupt vatn, svømme 100 meter på magen, og undervegs dykke ned og hente ein gjenstand med hendene, stoppe og kvile i 3 minutt (imens flyte på magen, orientere seg, rulle over, flyte på rygg); så svømme 100 meter på rygg og ta seg opp på land» (Utdanningsdirektoratet, 2015)

I følge læreplanen skal elevene ha oppnådd dette kompetansemålet etter 4. årstrinn. I media, i lærerkollegier og blant lærerutdannere er det reist tvil om det er realistisk at elevene kan nå dette kompetansemålet slik rammene for svømmeopplæring er i dag. Vår nasjonale kartleggingsstudie ga oss mulighet til å undersøke hvor mange elever som selv sier de er svømmedyktige etter Udir sin definisjon. Totalt svarer 59,5% at de IKKE kan svømme i henhold til definisjonen. Vi finner ikke forskjell mellom gutter og jenter. Naturlig nok finner vi store forskjeller når vi tar hensyn til elevenes klassetrinn. Etter 5. trinn oppgir hele 78,0% at de ikke kan svømme, på 7. trinn 60,8% og på 10. trinn svarer 48,5% at de ikke kan svømme. Vi fant også at elever i Oslo og Akershus skiller seg ut fra resten av landet. Her er det hele 7 av 10 elever som oppgir at de ikke kan svømme.

Vi vil gjøre oppmerksom på at elevene i vår undersøkelse ikke har blitt undervist ut fra dagens kompetansemål i svømming. Det er likevel tankevekkende at 6 av 10 elever på 5.-10. trinn ikke kan svømme ut i fra dagens definisjon. Vi spør oss selv; er det virkelig slik at så mange elever ikke kan svømme – eller er det definisjonen på svømmedyktighet som er for ambisiøs?

I høringsbrevet om justering av kompetansemål om svømming i kroppsøvingsfaget av 2015 skriver Utdanningsdirektoratet at «(…) justert læreplan i kroppsøving vil ikke medføre økonomiske konsekvenser for skoleeier». For oss framstår det som motstridende at skoleeier skal innfri et ambisiøst kompetansemål, som 6 av 10 elever i dag ikke når, uten at dette skal få økonomiske konsekvenser.