Ungdomsskolelærer Svein Amlie: «Glede i variert bevegelse»

Vi ønsker at bloggen vår skal være relevant for alle med interesse for kroppsøvingsfaget, uavhengig av om du er lærer, student eller forsker. Vi er derfor er vi veldig glade for å kunne presentere vår første gjesteskribent Svein Amlie. Svein underviser i ungdomsskolen, har vært øvingslærer ved vår faglærerutdanning i en årrekke, og er derfor en viktig del av vårt faglige nettverk. Takk til Svein som er villig til å dele noen av sine refleksjoner rundt faglige utfordringer i kroppsøvingsfaget.

Det er med interesse jeg leser den nasjonale kartleggingsstudien «Når ambisjon møter tradisjon» fra 2018. Rapporten gir hjelp til forståelse og til utvikling av kroppsøvingsfaget, og er et meget godt innblikk i hvordan elever, faglærere og skoleledere oppfatter faget. Resultatene som kommer frem er en tankevekker generelt om kroppsøvingsfaget, og funn i rapporten skaper også fin refleksjon omkring egen undervisning og vår skoles undervisningspraksis.

Jeg har vært faglærer i kroppsøving i ungdomsskolen i 15 år, og før det i den videregående skolen i 11 år. Jeg har dermed passert en lærers gjennomsnittsalder. Nå, rett før sommerferien, reflekterer jeg litt omkring egen praksis i klasse 9B dette skoleåret. Jeg startet med slutten og ser at innhold i timene etter påskeferien og fram til i dag har vært knyttet opp mot uteaktivitet som beachhåndball, jogg, lek og fotball. Vi har også hatt en periode med elevstyrt valgfri aktivitet, da ble det timer med lagidrett og alternativ bevegelsesaktivitet/lek. I «inneperioden» fra januar til påske har vi hatt aktiviteter i sal; styrketrening, fotball, håndball, basket og innebandy. Det er ingen tvil om at følgende kompetansemål innenfor idrettsaktivitet og trening/livsstil er høyt vektlagt i 9B, særlig dette halve året:

Mål for opplæringen er at elevene skal kunne

  • trene på og bruke ulike ferdigheter i utvalgte lagidretter, individuelle idretter og alternative bevegelsesaktiviteter
  • bruke lek og ulike treningsformer for å utvikle egen kropp og helse

De ovenfor nevnte kompetansemål blir etter min mening vektlagt i for stor grad i kroppsøvingsfaget på barne- og ungdomsskoler, og jeg er helt sikker på at faget kan drives mer i tråd med lærerplanens formål ved å bruke bredden av kompetansemål. Funnene i forskningsrapporten «Når ambisjon møter tradisjon» viser tydelig at faget preges av for mange av de aktivitetene jeg skisserer fra siste halve året i klasse 9B. Det er for mye ballspill/lagidretter. De ungdommene som er idrettsaktive på fritiden «treffer» sine favorittaktiviteter i stor grad, men hva med de som ikke er idrettsaktive? På vår skole driver en stor andel av ungdommene med håndball og fotball.

I læreplanen heter det at «kroppsøving skal bidra til at barn og unge utvikler selvfølelse, positiv oppfatning av kroppen, selvforståelse og identitetsfølelse. Det skal ruste elevene til vurdering av kroppsidealer og bevegelseskulturer som kan påvirke selvfølelsen, helse, ernæring, trening og livsstil» (Udir.no, 2015). Mange elever trives godt i faget, men for alle de som har utfordringer i forhold til selvbilde er det viktig at fagets innhold treffer bredt der formål og alle kompetansemål inkluderes på alle klassetrinn. Dette krever at faglærere på skolene, skoleledere og lærerutdanningsinstitusjonene setter fokus på dette. Det krever også at skolene får bedre vilkår i forhold til å drive opplæring i tråd med formål og opplæringsmål. For eksempel har elevene ved vår ungdomsskole på årets 10. trinn hatt 12 timer (!) til svømming/livberging på tre år. Personlig mener jeg de burde hatt 60 timer. Viktige kompetansemål (4 stk.) om livredning og trening på varierte svømmeteknikker i vann blir dermed ikke vektlagt nok, og er også med på å gjøre så kroppsøvingsfaget blir for ensidig og tradisjonelt. Vi trenger innpass og mer tid i svømmehaller. En elev på ungdomstrinnet skal ha 223 timer kroppsøving, og det er 15 kompetansemål som skal styre innhold i timene med en helhetlig vurdering av disse målene på slutten av 10. trinn.

I det første av de to kompetansemålene over heter det «å trene på og bruke ulike ferdigheter…». Det betyr ikke at det skal vises idrettslige ferdigheter etter gitte fasitløsninger, og at det først og fremst er disse som skal vurderes. Jeg tror mange faglærere i kroppsøving (meg selv inkludert) i ungdomsskolen i for stor grad benytter lærerstyrte instruksjonsmetoder som i for liten grad tar elevene med på medvirkning og refleksjon omkring hvordan de kan trene på og bruke ulike ferdigheter i øvelser. Dette er også i tråd med funn i den nasjonale studien som viser at instruksjon (der læreren viser og forklarer) er den metoden elevene møter mest (red.amn.).

Videre viser kartleggingsstudien at kompetansemål innenfor friluftsliv, dans og «nyere» aktiviteter (parkour, yoga, skating, triksesykling, ungdomsdanser, klatring m.m) blir vektlagt for lite i grunnskolen. Min erfaring er at det er veldig variert og personavhengig (lærer) hvor mange av kroppsøvingstimene hos oss på ungdomsskolen som går med på at elevene trener på danser fra ungdomskulturer og andre kulturer. Dette gjelder også de «nyere» aktivitetene. I høsthalvåret er vi flinke til å utnytte nærområde i forhold til at elevene skal få kompetanse i friluftsliv. Vi er på flere turer (dagsturer, overnatting til ulike årstider), har mye orientering med kart/kompass i nærmiljø (skog og gate) og praktiserer ellers også friluftsliv i ulike naturmiljø. Vi har flere timer med samarbeidsøvelser i kano på alle trinn. Vi har innarbeidet gode rutiner på overnattingsturer, og elevene er aktivt med på turplanlegging og evaluering etter turene.

Diskusjon om fagets framtid er viktig. Det kommer en ny læreplan. Fagseksjonene på de enkelte skolene må være aktive for å gjøre kroppsøving til et fag som inkluderer alle. Kompetanse blant lærere i faget er viktig på alle trinn, og spesielt viktig blir det å øke fagkompetansen på de laveste trinnene i barneskolen. Der stilles det ikke like store krav til faglig kompetanse i kroppsøving, og lærere som underviser i faget gjør det fordi de er «interessert» i faget eller at de ser på faget som et fint avbrekk i en ellers faglig teoretisk hverdag. Jeg mener at faglig kompetanse og personlig nysgjerrighet/interesse for fagets muligheter er faktorer som er viktig å ha for å få mer fokus på en variert tilnærming til kompetansemålene. Sannsynligvis vil formålet med faget i framtiden ha noe av det samme fokuset som i dag; at elevene skal utvikle læring og livslang glede i bevegelse gjennom et bredt utvalg av aktiviteter gjennom lek, variert idrett, fair play, dans, svømming/livberging og friluftsliv.

Jeg har forresten akkurat bestemt meg for å være litt «utradisjonell». Etter sommerferien skal 9B starte opp i kroppsøvingsfaget med to dansetimer. På Skibladnerbrygga.

 

Svein Amlie

Faglærer i kroppsøving

Del på Facebook

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.