Lærere og forskere på samme lag: Etablering av fagnettverk i kroppsøving

Kjersti Mordal Moen

Lars Bjørke

Høsten 2021 smeller det i Sør-Østerdal – da starter nemlig fagnettverk i Kroppsøving opp i Sør-Østerdal! Prosjektet kaller vi KOKS (Kompetanseheving i kroppsøving i Sør-Østerdal). I dette  nettverket skal vi to, førsteamanuensis Lars Bjørke og professor Kjersti Mordal Moen ved Høgskolen i Innlandet. jobbe tett sammen med kroppsøvingslærere over to år for å sammen utvikle ny kunnskap og praksis i kroppsøvingsfaget.  I dette blogginnlegget vil vi fortelle litt om bakgrunnen for oppstarten av et slikt Nettverk, hva som er målet med Nettverket og hvordan vi vil jobbe. Så vidt vi vet, er nemlig dette et av veldig få (om noen) prosjekter hvor flere skoler, lærere og forskere skal jobbe tett over en så lang periode med å utvikle nettopp kroppsøvingsfaget.

Etablering av Nettverk for kompetanseutvikling i kroppsøving

Som forskere har vi lang erfaring med å samarbeide med skolesektoren, og helt konkret har vi flere prosjekt som er forankret regionene eller har sitt utspring fra denne, blant annet Elverumsundersøkelsen, den nasjonale kartleggingsstudien «Når ambisjon møter tradisjon: En nasjonal kartleggingsstudie av kroppsøvingsfaget i grunnskolen (5.-10. trinn)»(Moen, Westlie, Bjørke & Brattli, 2018), og Lars sitt doktorgradsprosjekt.

Felles for disse studiene er at de både peker på utfordringer og muligheter for faget. For å bygge videre på dette kunnskapsgrunnlaget, og slik at det kan få enda flere praktiske implikasjoner for faget og elevene i skolen, ønsket oppvekstsjefen i Elverum å etablere et Nettverk for kompetanseutvikling hos kroppsøvingslærere. Vi søkte derfor Fylkesmannen (nå Stasforvalteren) om støtte gjennom «Desentralisert ordning for kompetanseutvikling – skole – 2020» om støtte til å etablere nettopp et slik nettverk. Og for å gjøre en lang historie kort (for det var en del frem og tilbake her), fikk vi våren 2021 tildelt nærmere 1.500.000 kr til prosjektet som både inneholder en skoleutviklingsdel og en forskningsdel[1].

Skoleutviklingsprosjektet skal ha fokus på lokal kompetanseheving blant kroppsøvingslærere i regionen. Kort sagt vil samtlige grunnskoler i Elverum kommune i tillegg til øvrige grunnskoler fra regionen delta i prosjektet. Denne delen av prosjektet er forankret i Utdanningsdirektoratets tiltak om den desentraliserte ordningen som skal bidra til at alle skoleeiere gjennomfører egne kompetanseutviklingstiltak i samarbeid med Fylkesmannen, skoleeiere, lokal UH (universitet eller høgskoler) og andre relevante aktører basert på å kartlegge behov for kompetanseutvikling (Udir, 2018 ). (Det sistnevnte er allerede gjort i denne regionen gjennom Elverumsundersøkelsen og Lars sitt PhD-arbeid). 

Den andre delen av prosjektet rommer forskningsprosjektet som vil omhandle forskning på skoleutviklingsprosjektet, og være forankret i behovet for kunnskapsutvikling i kroppsøvingsfeltet i Norge, og gjennomføres av oss som forskere.

Aksjonsforskning og aksjonslæring: lærere og forskere hånd i hånd

For å ivareta både en skoleutviklingsdel og en forskningsambisjon benytter vi oss i Nettverket av en aksjonsforskningstilnærming.  Målet med aksjonsforskning er å bidra til å finne løsninger på (i dette tilfellet) kroppsøvingslærere og elevers praktiske problemer i deres virkelige situasjon. Forskere og lærere jobber typisk tett sammen for å utvikle ny praksis. Litteraturen skiller mellom begrepene aksjonsforskning og aksjonslæring (Furu, 2012) og denne distinksjonen er helt sentral i KOKS-prosjektet. På den ene siden skal lærere i regionen gjennom skoleutviklingsprosjektet initiere og implementere utviklingsprosesser i kroppsøvingsfaget (aksjonslæring), mens vi som forskere skal forske både på utviklingsprosessen og de tematikker lærerne ønsker å jobbe med for å endre/utvikle egen praksis (aksjonsforskning). En hovedtanke bak aksjonsforskning er at læreres og forskeres kunnskaper kan ses på som komplementære, og at et tett samarbeid både vil kunne frambringe både en endring av praksis, men også utvikle ny kunnskap om hva som skal til for å skape endring.

En helhetlig tilnærming til kunnskapsutvikling: organisering av Nettverket

Med et utgangspunkt om at det er relevant å utvikle ny kunnskap innen kroppsøving i nær samhandling med praksisfeltet, vil lærere og forskere jobbe tett sammen i ‘alle’ ledd. KOKS-prosjektet er derfor organisert på følgende måte:

En ressursgruppe: bestående at to lærere fra regionen og oss forskerne ved HINN: Denne gruppen har ansvaret for å planlegge nettverkssamlingene, ta imot innspill fra deltagerne og organisere alt som skal skje på samlingene.

«Pådrivere» og «nettverksgruppe»: Alle skoler som deltar i prosjektet har pekt ut en «pådriver». Denne personen skal ha et særskilt ansvar for arbeidet som skal finne sted på hver enkelt skole. Alle pådriverne er dessuten med i «nettverksgruppen» som i tillegg består av de fire medlemmene i ressursgruppen.

«Faggrupper» består av alle kroppsøvingslærere ved skolene som er involvert i prosjektet.

I tillegg har Nettverket en styringsgruppe som består av ressursgruppen i tillegg til skoleledelsen i kommunen. Denne sørger for at prosjektet hele veien forankres hos skoleeier.

Tabellen under viser et utdrag av hvordan vi helt konkret ser for oss å jobbe i første del av prosjektet

Det er også verdt å merke seg at dette programmet vil kunne bli justert basert på hvilke erfaringer vi gjør oss fortløpende slik at prosjektet ivaretar de behov og ønsker lærerne har til enhver tid.

Erfaringer så langt

I skrivende stund har vi hatt en digital oppstartssamling i august (den øverste grønne boksen) der faggruppene ved hver skole jobbet med refleksjonsoppgaver som blant annet var knyttet til korte filmsnutter vi forskere hadde spilt inn. Her er noen tilbakemeldinger fra lærere etter første samling:

«Veldig positivt at det er ett prosjekt som går over tid, slik at man får gått i dybden»

«Godt å bli utfordret, så diskutere og få andre synspunkter»

«At det kan være praksisnyttig og at det ender i noe konkret som er enkelt for oss å bruke i egen undervisning. At man er ærlig og kritisk om egen undervisning og villig til å endre egen praksis».

«Bevisstgjøring, motiverende, lyst til å sette i gang. Det har vært en positiv glød i personalet i arbeidet med prosjektet»

«Det er et ønske fra flere at dette utviklingsarbeidet ikke skal være knyttet til å sitte å analysere og arbeide med læreplaner, styringsdokumenter og forskning. Men heller være en mer praktisk økt og deling av opplegg». 

«At det er fint å få innspill fra andre lærere. Tid til å kunne diskutere ting som ofte ikke blir gitt tid og rom ellers i hverdagen».

Som sitatene over viser virker lærerne motivert og litt gira på fortsettelsen, og det er vi som forskere også. Neste samling skal vi ha i slutten av september, så da er det bare for ressursgruppen å begynne planlegginga av denne J

I fremtidige blogginnlegg vil vi holde dere underrettet hvordan vi som forskere og lærere i prosjektet erfarer samarbeidet og det vi jobber med. Dere vil med andre ord få innsikt i både skoleutviklingsprosjektet og forskningsprosjektet.


[1] DEKOMP midler gis kun til skoleutviklingsdelen – mens forskningsprosjektet finansieres av vår egen forskningstid

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.