Fjernundervisning i kroppsøving del 2: Nå er tiden inne for å jobbe med helsespørsmål

Det er nå gått over en måned siden vi skrev innlegget «Det finnes mange muligheter for å drive fjernundervisning i kroppsøving» på forskning.no. Selv om noen elever (de yngste) snart skal få lov (under strenge regimer) å vende tilbake til skolen, er det fortsatt flertallet av norske elever som må basere sin hverdag på fjernundervisning.

I dette innlegget legger vi særlig vekt på hvordan elevene kan jobbe med helse –  et tema som må kunne sies å være høyaktuelt. I pandemien vi nå står midt oppi assosieres nok helse først og fremst med sykdom og død. Like fullt tror vi, noe myndighetene også er opptatt av, at de fleste av oss i større grad merker hvordan det å være utestengt fra jobb, skole, idrett og kultur påvirker vår psykiske og sosiale helse negativt. Det vi med sikkerhet kan si er at det er for tiden er mye fokus på alt som gjør oss syke. Vi ønsker imidlertid gjennom dette innlegget å rette fokus på en utvidet helseforståelse og mer konkret det Antonovsky kaller en ‘salutogen’ helseforståelse. I dette perspektiv blir helse forstått som en ressurs som alle mennesker har (salutary factors), og ble innført som et alternativ til å forstå helse kun som ‘fravær av sykdom’ (som WHO sin helsedefinisjon bygger på). Antonovsky mener altså at helsefremmede arbeid må forstås fra et bredere perspektiv enn WHO sin definisjon, og at det derfor også bør rettes fokus på faktorer som ‘gir’ helse, fremfor kun å fokusere på det som er helseskadelig.

I læreplanen i kroppsøving er det ikke spesifisert hvordan helse skal forstås, men det er naturlig å ta utgangspunkt i at helse handler om både fysiske, psykiske og sosiale forhold, og at helse også må forstås son en ressurs, ikke bare fravær av sykdom (Brattli & Moen, 2019). Ser vi på kompetansemålene i læreplanen heter det for eksempel at etter 10. trinn skal elevene kunne «forklare samanhengen mellom fysisk aktivitet, livsstil og helse», og etter Vg3 skal elvene kunne «gjere greie for samanhengar mellom regelmessig fysisk aktivitet, livsstil og helse, og kva det inneber å ta ansvar for eiga helse».

Så hvordan kan kroppsøvingslærere ta utgangspunkt i den korona-situasjonen verdenssamfunnet nå står i til å aktualisere slike kompetansemål? 

Med inspirasjon fra en artikkel av Helena Ericson med kollegaer(2017) Health resources, ageing and physical activity: a study of physically active women aged 69–75 years, kan elevene for eksempel få følgende oppgave:

Ring en eldre slektning og still spørsmål om følgende:

  • Hvordan har du det for tiden?
  • Hva betyr helse for deg?
  • Hva gjør du for å ta vare på helsen din i disse dager?
  • Hva motiverer deg til å være i aktivitet?
  • Hva er det med fysisk aktivitet og bevegelse som oppleves som meningsfullt for deg?
  • Hva er det som får deg til å fortsette å være fysisk aktiv?
  • Hva er viktig for folk i din alder for at de skal være fysisk aktiv?

Som dere ser av spørsmålene over er de opptatt av å få tak i det ‘det positive’ knyttet til den elders helse og fysiske aktivitet – altså forhold de eldre opplever som bra i sin hverdag snarere enn det som er problematisk i dagens korona-situasjon. For å ta spørsmålene et steg videre kan læreren også gi elevene i oppgave å gjøre en «salutogen analyse» av intervjumaterialet de har skapt. Det vil si, at man er opptatt av å få tak i hva de eldre opplever som helsefremmede – altså forhold de mener er positivt for dem i hverdagen. Helt konkret kan dette organiseres ved at elevene gjør dette som et gruppearbeid der de analyserer flere av intervjuene de har gjennomført.

For å gjøre analysen kan elevene hente inspirasjon fra følgende spørsmål:

  • Hvordan beskriver personene det som oppleves meningsfullt for dem i livet sitt?
  • Hvordan beskriver personene fysisk aktivitet som meningsfullt i livet sitt?
  • Hvordan beskriver personene ulike ressursene de benytter seg av for å fungere i livet?
  • Hvordan beskriver personene fysisk aktivitet som en ressurs til å fungere i livet?

(Ericson et al., 2017)

Koronaviruset påvirker livet vårt på mange ulike måter. For tusenvis har den dessverre ført til sykdom og død. For de fleste av oss handler livet om å finne løsninger slik at vi kan ha det best mulig i disse koronatider. I dette innlegget har vi kommet med et forslag på hvordan elever i kroppsøving kan jobbe med å forstå at helse kan være en ressurs vi mennesker har, også i en pandemisituasjon.  

Referanser

Antonovsky, A. (1996). The salutogenic model as a theory to guide health promotion. Health promotion international, 11(1), 11-18.

Brattli, V. H. & Moen, K. M. (2019). Kroppsøving og folkehelse. I I. B. Vedøy, K, Skulberg. & E. Å. Skille (Red), Folkehelse – en tverrfaglig grunnbok (s. 125-140). Vallset: Oplandske bokforlag.

Ericson, H., Quennerstedt, M., Skoog. T. & Johansson. M (2017). Health resources, ageing and physical activity: a study of physically active women aged 69–75 years. Qualitative Research in Sport, Exercise and Health. https://doi.org/10.1080/2159676X.2017.1393453

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.