Å ha en IMPACT på fremtidens kroppsøvingsfag

Skrevet av Kjersti Mordal Moen, Lars Bjørke, Knut Westlie & Trude Nordli Teksum.

I forskerkretser blir det ofte snakket om forskningens Impact (altså grad av påvirkning). Dette blir ført og fremst knyttet til ‘Impact factoren’ for det tidsskriftet forskningen er publisert i. For å sitere fra universitetsbibliotekets nettsider: ”Et tidsskrifts Impact factor er et mål på antall siteringer tidsskriftet har fått i et bestemt år. Impact factor blir beregnet hvert år på bakgrunn av de to foregående år”. Med andre ord, jo hyppigere forskning fra et tidsskrift blir sitert, jo høyere ‘Impact factor’ har tidsskriftet.

I akademia brukes ofte ‘Impact factor’ som et kvalitetsmål på forskning. I en kronikk med søkelys på grunner til å se bort fra ‘Impact factor’ når vi vurderer kvaliteten på forskning, skriver Torstein Låg blant annet at ‘Impact factor’ både er et dårlig mål på gjennomslagskraften til forskningsartikler, i tillegg til å være et enda dårligere mål på kvaliteten på forskningen.

I dette innlegget vil vi reflektere litt over hvordan vi mener vår forskning har hatt Impact og hvilken type Impact som i større grad bør vektlegges.

Vi har i tidligere blogger, og i rapporten fra den nasjonale kartleggingsstudien, blant annet skrevet om forskningen vår og våre funn om garderoben i kroppsøving. I tillegg har vi per i publisert to forskningsartikler på dette materialet i vitenskapelige tidsskrift – med ‘Impact factor’. I både blogginnlegg,  rapporten fra den nasjonale kartleggingsundersøkelsen og i artiklene løfter vi blant annet frem funn som viser at 1) det skjer mye i garderoben i forbindelse med gymtimene, og at noe av som er skjer der ikke er bra for elevene (mobbing, at det blir tatt bilder, at det er mye bråk etc) og 2) at lærere i liten grad passer på elevene når de er i garderoben, altså at elevene bokstavelig talt er alene når der nakne sammen i garderoben. På bakgrunn av dette diskuterer vi viktigheten av at skoleleder og lærere må begynne å vurdere garderoben som en del av gymtimen. Med andre ord at de må inkludere garderoben som en del av undervisningen i kroppsøving og dermed sørge for at det er voksne som både passer på elevene når de er der, samt å i større grad bruke garderoben som en arena som ledd i å utvikle elevenes allmenndannelse.

Hva har så dette med Impact å gjøre? Våre artikler er publisert i vitenskapelige tidsskrift med ‘Impact factor´, men ikke i veldig prestisjetunge tidsskrift med høy ‘Impact factor’.  Funnene er også publisert i rapporten fra den nasjonale studien og  i bloggen – begge helt fri for ‘Impact factor’. Likevel mener vi å kunne hevde at vår forskning i aller høyeste grad har hatt Impact – på praksisfeltet! Hvorfor, jo fordi våre forskningsresultater har endret praksis: På et skolebesøk i forbindelse med praksis ble vi fortalt at skolen, på bakgrunn av våre forskningsfunn og diskusjoner relatert til garderoben og gymtimene hadde endret praksis. Fra å la elevene være overlatt til seg selv i garderoben (slik vår forskning viser at mange elever i garderoben), hadde lærere, i samarbeid med skoleledelsen, etablert rutiner der en mannlig lærer/skoleleder rutinemessig var tilstede i guttegarderoben og en kvinnelig lærer/skoleleder var tilstede i jentegarderoben. Etter at dette har blitt en etablert praksis ved skolen, har det blitt helt naturlig å ha en voksen tilstede i garderoben i alle gymtimene. Lærere rapporterer også at det har blitt mer ro i garderobesituasjonen, og at elevene setter pris på å møte de voksne i en slik uformell setting.

Vi kan ikke med sikkerhet si hva som har ført til at denne skolen har endret sin praksis med å ha voksne til stede i garderoben. Det vi med ganske stor sikkerhet kan si er at disse lærerne ikke har endret praksis fordi de har lest de vitenskapelige artiklene vi har publisert. I likhet med Våg kan vi nok si at det ikke er der gjennomslagskraften for endring av praksis for disse lærerne og skolelederen ligger. Det som er tydelig er at lærere og skoleledere har hatt samtaler om våre forskningsfunn, og det er grunn til å anta at disse diskusjonene har sitt utspring i enten forskningsrapporten eller bloggen vår (det er viktig å påpeke at vi på vårt skolebesøk ikke om det var bloggen eller den nasjonale kartleggingsstudien som hadde ført til diskusjoner og endring av praksis). Sett i lys av definisjonene på Ìmpact factor` – referert til over, vil både bloggen og forskningsrapporten kunne beskrives som helt Impact-factor-fri. Gjennom bloggen søker vi på en enkel måte å formidle våre forskningsfunn. Målet er nettopp å nå ut med forskningsresultater til lærere, skoleledere, studenter, elever og foreldre. På bakgrunn av våre innlegg håper vi slike grupper kan reflektere over egen praksis eller egne opplevelser relatert til kroppsøving, og som igjen kan bidra til videreutvikling av faget der de er. Altså ved deres skole, eller i relasjon til sin kroppsøvingslærer. Dette er reell Impact!

Selvsagt finnes det også andre veier til å ha en direkte Impact på praksis enn gjennom en blogg. Fellesnevneren er imidlertid at Ìmpact factoren, som forskning ofte blir målt i forhold til (ref definisjon over), sjelden er av vesentlig betydning for den virkelige påvirkningen på praksis ute i skolene. Hvis vi som forskere klarer å endre praksis, noe  historien fra skolen over kan vise at vi har gjort, mener vi at vi har hatt Impact, reell Impact! Det er ønske om en slik Impact – å endre praksis basert på forskningsbasert kunnskap – som er drivkraften for oss som forskere i vår forskningsguppe! Det er blant annet slik vi håper å kunne ha en  reell Impact på fremtidens kroppsøvingsfag.

Skrevet av Kjersti Mordal Moen, Lars Bjørke, Knut Westlie & Trude Nordli Teksum.

Illustrasjon: ColourBox

Del på Facebook

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.